For 18år siden var mamma høygravid. Høygravid med ei lita jente som trivdes litt for godt inni magen. Mamma hadde egentlig termin rundt den 6.Februar 1994 - men jeg lurte meg ikke ut før 19.februar 1994. 
19.Februar 1994 så jeg den store verden for første gang. Tenk at jeg har levd i snart 18år. Tenk at om noen dager er ting mitt ansvar. Jeg må betale regninger, tjene penger, betale skatt osv.. Det kan jo på mange måter bli litt rart, tror jeg. Igjennom mine snart 18år har jeg lært utrolig mye, og det er mange erfaringer jeg skal ta med meg videre i livet. 
- Jeg har opplevd både vennskap og uvennskap.
Har egentlig opplevd masse vennskap, men sikkert minst like mye uvennskap. Jeg tenker at det egentlig er noe som henger sammen. "Man er ikke gode venner før man har opplevd minst EN krangel".

Men dette vennskapet vil alltid eksistere. Det er det sikreste vennskapet jeg har! Jeg elsker broren min, han er ALT for meg! ♥
- Jeg har skadet meg. 
Både store og små skader. Det er liksom en del av livet det. Alt fra skrubbsår til forstuet arm og ødelagt rygg(jævla heishuset står jo bare i veien).
- Jeg har opplevd utlandet.
Men desverre bare en gang med familien min. Det var i 2007, da vi tok turen til Malaga i Spania. I 10.klasse var jeg i Tyskland/Polen sammen med skolen. Og skal i April få oppleve Spania en gang til isammen med jentene mine!♥
- Jeg har ledd.  
Jeg har fått høre at jeg hele tiden har vært en gledesspreder, så at jeg har ledd mye er vel ikke til å legge under et bord (nei, vent, er det en stol kanskje!?).  
- Jeg har opplevd morderne teknologi.
Jepp, så heldig er jeg faktisk. Både data, internett, mobil og alt mulig annet som er avhengighetssakpende. 

Det er så rart å snart bli 18år. Det er så rart at jeg blir "voksen". Jeg tror det er minst like rart for mamma og pappa som det det er for meg. Begge barna dems er plutselig voksene. Det ene barnet har jobb, det andre barnet vet ikke hva hun skal. Det ene barnet er forlovet, det andre barnet er singel. Det ene barnet eier et hus, det andre barnet nekter å flytte hjemmefra. Det ene barnet kjører bil, det andre barnet kan snart kjøre bil. Det ene barnet tjener penger, det andre barnet lever på mor og far. Og sånn går no dagan. 

Jeg har vært både drittunge og englebarn. Kanskje mest drittunge, men det er ikke noe vi snakker så høyt om. Jo, vent - det kommer jeg ikke fra. Gjennom hele 9.klasse var jeg drittunge. 72 anmerkninger og masse fravær. Men de siste årene har jeg vært mor og fars største gullunge. Rydda huset, vaska bad, lager middag og holder rommet ryddig. Eller - er ihvertfall sånn det burde vært, men har vel heller vært omvendt. Uff, skjerpings. Jeg prøver ihvertfall så godt jeg kan! :-)
Nå er det få dager igjen til jeg blir 18år og jeg må begynne å gjøre litt for meg. Kanskje jeg slipper å betale rom-leie også! :-)  

Storebrødre er kanskje for mange bare et ork. Det har det nok hvert for meg også, mange ganger. Nekter da aldri for det jeg. Storebror er storebror. De som har en storebror (sikkert storesøster også), vet jo at den eldste alltid er best. Små søsken vet jo ingenting, stakkars småsøsken! 
Tiden etter at jeg begynte på videregående, har jeg innsett hvor mye brodern faktisk betyr. Han er gull verdt. Aner ikke hva jeg skulle gjort uten han. 
Brodern har på mange måter formen meg, som den jeg er idag. Han har jo lært meg mye. Han lærte meg blandt annet en gang i tiden hvordan man er skikkelig drittsekk mot småsøsken. Egentlig ingen erfaring jeg trenger, men han lærte det bort fordet. Hvordan ødelegge ting småsøsken kan bruke? svar: Rot i pappas verktøy, finn en passende skrutrekker og skru det for all del i stykker. 
Dette var noe min bror gjorde med så å si alt! Takk og takk!

♥ Daniel

Daniel har lært meg mye jeg kan ta med videre i livet også, ikke bare hvordan man er totalt drittsekk mot småsøsken. Han lærte meg hvordan jeg skulle sykle, men han lærte meg aldri at jeg IKKE måtte trykke inn frambremsen i nedoverbakke. Han lærte meg å stå på slalom, men han lærte meg aldri hvordan jeg går av i stolheisen. Han har lært meg å spille tv-spill, og i samme slengen lærte han meg at det er ikke spilleren det er noe feil med, men spillet. Han har lært meg å banne, noe jeg har bruk for hver dag. Han har lært meg hvordan jeg bruker en data, og godt er det - hvis ikke hadde jeg ikke skrevet dette! Han har sikkert lært meg mye mer, men da kan jeg egentlig begynne å skrive bok - istede for blogg! 

Det er ingen tvil om at Daniel er en viktig person i livet mitt. Han er min beste venn, samtidig som han av og til kan være den største idioten som eksisterer. Søskenkjærlighet! 
Så mye mer tørr jeg ikke skrive. Gutten er glad i kampsport for faen! 

Hadde besøk lørdags kvelden. Koselig. Var en fin kveld. Følte meg trygg for første gang på 2uker. Kan takke Kira og Amiga for det. Ellers er kroppen litt i sorg. Jeg har skjønt det har vært noe galt. Det skjønte jeg etter første uka. Mamma fortalte meg søndag at pappa hadde sjekket noen blod-spor i veien. Det var blod og det var hår. Kjenner jeg har litt vanskeligheter med å skrive det ned, men det er så absolutt bedre å skrive enn å si det. Jeg bruker ikke munnen min til å fortelle sånt.
Verdens beste pusekatt er nok påkjørt. Men ifølge sporene var han ikke død, for blodsporene fortsatte nedover i skogen. Søskenbarnet mitt, som også er naboen min, fortalte at det var ferske spor inn i låven hos dem. For alt jeg vet, kan det hende han har gjemt seg der. Men at han er hardt skadet, er det ikke tvil om.
Jeg skulle ønske jeg viste at han er død. Skulle ønske jeg kunne få begrave han, vedsiden av flekkfot. Tigergutt fortjene å bli godt tatt vare på, selv om han kanskje ikke lever lenger.
Tårene renner, puta er våt. Tigergutt har vært min bestevenn de siste 7årene. Jeg kjente han ut og inn - noe som var gjensidig. Han skjønte med en gang når jeg var syk, da kom han alltid bort til meg og hoppet opp i fanget mitt, eller senga mi. Han beveget seg alltid oppi ansiktet mitt, og dytta hodet sitt inntil hodet mitt. Et tegn på at "jeg passer på deg nå".
Når han var liten kattunge skulle han alltid ligge på brystet, som en klump. Noe han egentlig fortsatte med igjennom livet - men han ble etterhvert en muskel bundt (feit), så hodet var det eneste som fikk plass.
Tigergutt har hele tiden vært en bestemt katt. Han har hele veien visst hva som er hans område - og fuck den som beveger seg på hans område. De fikk kjenne hvem tigergutt var ja. Det gjaldt selvsagt bare andre dyr. Mennesker var hjertelig velkommen, bare de tok litt på han, og han fikk dytte litt.
Tigergutt har vært en jævel på forskjellsbehandling. Nettopp derfor elsket jeg han. Jeg var nr. 1 på listen hans, jeg bare vet det. Det var sjeldent han fikk ut aggresjon på meg. Var som regel pappa, mamma eller broren min det gikk utover. Jeg kunne si "nei!" og han skjønte at han gjorde noe galt å trakk seg unna.
Jeg vil så gjerne ha han tilbake. Men vet at det er mange farer for katter, og at det er livets gang.
På mange måter håper jeg at han er død, håper ikke han har det vondt - håper ikke han lider.
Hver morgen når jeg våkner, tenker jeg på pusen min. "håper han ligger på plassen sin" men blir like skuffet hver gang jeg ser at han ikke gjør det. Han er det siste jeg tenker på når jeg legger meg, og det første jeg tenker på når jeg står opp.
Håper han har det bra. Og håper han tilgir meg når det kommer en ny katt i huset! Elsker deg, tigergutt!<3

(mobilblogg)

♥ verdens beste pusekatt! 

Tårene renner. Jeg får vondt  av å se bilde av min søte lille. Det er bare gode minner rundt alle bildene. Men alikevel renner tårene. Jeg har på mange måter mistet min aller beste venn. Vennen som aldri sier noe annet enn "mjau" og maler når han får det han trenger. Vennen som aldri forteller noe videre og som alltid vil høre hva du har å si. 
I dag er det 14 dager siden pusen min gikk ut døra. Lite viste jeg om at han kanskje aldri kommer tilbake.
Jeg har på en måte sagt hadet til deg da - jeg ga deg alltid et nuss og sa "kom fort igjen", når jeg slapp deg ut. Men at du kanskje ikke skulle komme tilbake, var ikke i mine tanker engang. Jeg vil egentlig ikke tenke det heller. Men nå har det gått 14 dager, det har snødd masse, det har vært -24 grader, det har vært vind - hvor stor er sjansen for at du har klart deg? Faren for at du har blitt svak og dermed blitt tatt av et annet dyr er stor! 
Jeg savner deg sånn. Jeg trenger deg på hodeputen min når jeg sover om natten. Jeg er trygg da. Jeg trenger å våkne av at du strekker deg, og jeg dermed får en labb i ansiktet. 
Du var og vil alltid være min lillebror. Fra første dag du åpnet øynene dine har du vært med meg. Lillebror♥  Det er et stort tomrom inni meg, som kunn du kan fylle opp! Kom hjem, Tigergutt! I need you. 

Jeg vet det er en katt og at det for mange er en baggatell - men da har du ikke opplevd å elske et dyr for det det er verdt. Katter er fantastiske dyr, som elsker deg på samme måte som du elsker dem. Tigergutt har vært min katt gjennom store deler av oppveksten min, og det er veldig rart å ikke ha han rundt meg. 
Masse elsk fra storesøster ♥

Jeg kan fremdeles krysse fingrene og håpe. Har jo hørt om katter som har vært borte i 3år og kommet hjem igjen. Men tigergutt var/er en gammel katt. Han er 7menneske år - noe som tilsier 30-50 katteår. (Litt usikker på hvor mange katteår det er i et menneske år..) 

Nå skal jeg tørke tårene og legge meg på puta til tigergutten min! ♥

You know i love you! 

Tigergutten min! ♥ loveyou!

Tigergutt er, og vil alltid være verdens beste pusekatt. Ingen katt kan måles med han her. Han har fra dag en fulgt etter meg, og gitt mest kjærlighet til meg. Han har blitt min lillebror! Han har hatt en tendens til å frese og være idiot mot mamma og pappa - helt til jeg kommer, da er alt bra igjen. 
Nå er jeg veldig bekymret for lillebror! Han har vært borte i litt over en uke, og det pleier han ikke være. Samtidig som det de siste nettene har vært -24grader. Det er kaldt for min lille. Pappa sa til middagen i dag "Hvis det er sånn at han er tatt av et annet dyr, må vi jo bare tenke at han har hatt det veldig bra her hos oss". Hadde mest lyst til å gråte - Tigergutten min kan ikke være tatt. Jeg orker ikke tanken på at han ikke lenger lever! 
Under middagen sa jeg også at hvis han er tatt - skal jeg ha ny katt, selv om ingen kan bli som Tigergutt. 

Det er helt utrolig hvor avgengig man blir av de små dyra der. 
Kjæresten til storebror har vært hos moren sin i en mnd nå - og hadde selvsagt med seg begge hundene. Jeg kjenner jeg savner dem skikkelig! Men håper jeg ser dem i helgen! ♥ Jeg er avgengig av å ha dyr rundt meg, det er en viss trygghet i dem. Og det må være dyr jeg kan kose med, så en gullfisk er liksom ikke noe alternativ. Har hatt marsvin (Elvis), men de lever ikke så lenge, så ønsker egentlig ikke ha det heller. Vil ha tilbake Tigergutten min jeg! Kom hjem til storesøster! ♥

Om 27dager er ikke jeg lille meg lenger. Jeg blir plutselig store meg. Store meg som må ta avgjørelser på egenhånd, betale regninger, kjøre bil og alt mulig annet man gjør når man blir voksen. Jeg vil ikke bli voksen. Jeg liker å være lille meg. 

Det er mange fordeler og minst like mange ulemper med å bli 18år og myndig. Fordeler er jo at man slipper å være avhengig av foreldrene, man kjører selv. Man slipper å "få lov" til ting, man bare gjør det. Ulemper er jo at man plutselig merker hvor dyrt det er å leve. Jeg må betale mobil regningen min selv, jeg må betale drivstoff og sikkert mye annet. 

Jeg både gruer og gleder meg til å bli 18. Men mest gleder jeg meg, fordi jeg kan ta lappen. Om jeg har begynt eller ikke, er hemmelig. Jeg vil at det hele skal bli en overraskelse for mine nærmeste venner. Plutselig står jeg der, med bil og lappen - hvem vet? :-) Du ser meg på stripa!

Lille meg, som om 27dager er store meg! 

♥ 27.01.1925 - 02.01.2012. 

Har ikke så mye å si om det. Jeg klarer å leve med at hun har det bedre nå. Samt det at hun var gammel og syk, ser bare frem til å si farvel ♥ 

Mange av bloggerene på blogg.no og sikkert andre steder, skriver ned hva de skal gjøre bedre iløpet av det neste året. Og jeg vil da ikke være noe dårligere enn andre mennesker. Sjansen for at jeg klarer noen av disse "nyttårsforsettene" er vel heller minimal, men for all del - kan jo skrive de ned jeg! 

◊ Trene.
Jeg og min kjære pappa har blitt enig om å trene sammen i 2o12. Det er noe jeg har veldig lyst til, og er et av få nyttårsforsetter som er viktig for meg. Jeg har satt meg som mål og gå ned 10-15kg! Men er jo ikke de ekstra kiloene som irriterer meg, er vel heller det at jeg er i dårlig form. Vil komme i bedre form og få bedre helse! 

◊ Venner!
Har vært utrolig dårlig på å være sosial i 2011, mye fordi jeg har vært syk store deler av året og fordi de jeg hang med i 10.klasse spredde seg rundt i hele lande. Jeg har savna det gamle livet mitt og alle mine gode stunder med min aller beste venn, Viel! Savner dere alle sammen, jenter! ♥ 

◊ Snus? 
Jeg sa det i fjor og sier det vist iår også. I 2o12 må jeg prøve å slutte med dritten. I skrivende øyeblikk sitter jeg egentlig med en følelse av at jeg egentlig ikke vil slutte. Men for mamma og pappa sin skyld, vil jeg! Håper du blir med meg, Viel. Vi klarte å stumpe røyken sammen, klarer vi snusen også? 

◊ Lappen. 
Jeg har ikke kommet igang med kjøre-timer enda. Men jo mer jeg kjører hjemme, jo mindre kjøre-timer trenger jeg. Begynner sikkert med kjøre-timer i januar og fyller faktisk 18år i februar. Får aldri lappen til da, men litt etterpå! Har lest rundt 100 sider i teoriboka, så er jo forsovet godt igang!

◊ Bil !  
Siden jeg var en 14år har jeg sett på bilen jeg vil ha som første bil. Har vært igjennom det meste. BMW M3 E30, Volvo 240, Mercedes, Audi, Golf GTI osv.. Men er vel en Golf eller en Audi du ser meg kjøre på stripa! ;-) Alt annet blir for stort og for dyrt. 

◊ Skole! 
Jeg er nødt for å komme meg inn i igjen på ei skole, men aner ikke hva. Det er vel egentlig noe jeg må finne ut av før mars (?).. Begynner å få LITT dårlig tid.

Ser ut som en kriger i andre verdenskrig - men det er litt av sjarmen!! 

Har du noen nyttårsforsetter? 

..Jeg forlater aldri huset uten min kjære mobil, snusboksen og "lip balm".


.. Jeg elsker kamera mitt. Nikon D5100.
.. Jeg bruker mer penger på mobil, kamera, pc og tv, enn det jeg bruker på meg selv, altså klær, sminke osv. 
.. Jeg klarer ikke en skoledag uten cola. Lurer forresten på når mine medelever klarer å venne seg til det? "Marion, har du cola i dag også?" 
.. Jeg har sluttet å være sosial når jeg har fri, fordi jeg ikke liker Geilo. Morsom grunn, sant?
.. Jeg elsker dyr. Spesielt pusekatten min, Tigergutt og tante "barna" mine, Kira og Amiga, som er to australian sheperd.
.. Jeg elsker fart og spenning.  
.. Jeg spiser aldri det første laget på en ny hvit ost. Det smaker plastikk.  
.. Jeg spiser ikke annen fisk enn fjell ørret.  
.. Jeg har 18 søskenbarn, hvorav 3 av dem er gutter, resten jenter.
.. Jeg stoler sjeldent på folk. Men de jeg stoler på, stoler jeg veldig på!  
.. Jeg klarer ikke ha korte negler på henda, da føler jeg meg naken!  
.. Jeg drikker ikke alkohol. Fordi det smaker dritt og fordi det er masse penger brukt på noen timers morro. Dagen etterpå er jævelig!
.. Jeg har vært fast snuser siden 9.klasse. Det å slutte er ikke så lett som folk skal ha det til. 
.. Jeg elsker storebroren min over alt på jord. Jeg kommer aldri til å elske noen høyere. 
.. Jeg sover med bamse. Nils. Og jeg er ikke flau over det. 
.. Jeg takler ikke en dag uten musikk. Jeg må ihvertfall høre EN av mine sanger. 
.. Jeg er avhengig av Big Brother. Kan alle episodene så langt inn og ut. 
.. Jeg synes ikke noe i livet haster. Jeg tar det som det kommer, og synes dette passer meg godt. 
.. Jeg liker å si: Faen, ferdig no, jaja sånn ere i racing, helvete! 

Ferdig no!! 
 

19.02.1994 klokken 02.23 kom ei lita jente til verden. Mamma og pappa stolte, som de fleste foreldre når de får et barn. Senere fikk jeg vite at jeg hadde en storebror, Daniel. I Mai 1994 fikk jeg navnet Marion, offesielt i kirka. Marion er fremdeles navnet mitt og jeg er nå 18år. Som liten var jeg i en privat barnehage mellom Geilo og Ustaoset, der var jeg frem til jeg var 3år, da ble jeg flyttet til barnehagen i bygda. Der skulle det vise seg at jeg skulle være i 10år til. Begynte på skolen som 6åring og hadde min storebror som støtte spiller. Han gikk da i 7.klasse og var verdens skjønneste mot sin lillesøster. Jeg husker at han fikk meg med på å streike, men da kom det en lærer å hentet meg og bærte meg inn på skolen. De 10årene gikk fortere enn jeg hadde trodd, og plutselig var jeg stor jente og gikk på ungdomsskolen. Overgangen var stor, men gikk overraskene fint, ihvertfall med det sosiale. Leksene var det verre med. Jeg gikk fra en skole med 25 elever på hele skolen, til å bli nesten 25elever i en klasse. Men som sagt, gikk veldig fint. 8.klasse og 9.klasse gikk relativt tregt, mens 10.klasse gikk litt vell fort. Plutselig satt jeg i saksa for å velge hva jeg skulle bli, mye frem og tilbake, men havnet på Helse og Sosial. 

Første året på vgs, Helse og Sosial, er et uforglemmelig år med masse herlige minner. Men alt kunne selvsagt ikke være fryd og gammen. Jeg har en svak form for dysleksi, og det tar derfor lenger tid før ting går inn i hodet mitt. Dette var noe jeg mente at lærerene hadde dårlig oppfølging på. Noe som førte til mye frustrasjon og mye tårer, samt relativt mye fravvær. Men medelevene, ah, savner det! 
Jeg søkte meg inn på BUA (Barn og Ungdomsarbeider) men kom ikke inn, og ble derfor putta inn på HF (Helsefagarbeider). Men etter en mnd tid, skjønte jeg at det ikke var noe jeg ville bli og avsluttet derfor linjen. Det har vært masse frustrasjon og sinne rundt akkutat det, fordi rådgiver synes ikke jeg skulle slutte, fordi jeg vist nok ikke var voksen nok til å studere på egenhånd, altså på nettet. At denne rådgivern i det hele tatt kunne si noe sånt, er en skam! Men jeg kom meg ut av linja, og har "friår". Eneste som er, er at jeg er deltid på skolen for å fullføre fellesfagene. Hva jeg vil bli, har jeg ingen anelse om, og det er veldig frustrerende. Men ordner seg sikkert.. 

Jeg er ei glad og fornøyd jente på to ben, ca. 175cm over bakken, til tross for min høydeskrekk, går det overraskende bra! Jeg mener selv jeg er omsorgsfull, ærlig, til å stole på og rettferdig. Ellers er jeg smart på en dum måte og gal. Står alltid på mine meninger, uansett hvor mange som er imot. Jeg er sta som et esel og sånn blir det nok. Venner beskriver meg slik "En utrolig snill jente, som virkelig bryr seg om andre. Lett å snakke med, lett å like! Pen er du også" (lykkeansikt.blogg.no taler!) 
Ellers elsker jeg familien min og vennene mine over alt på jord. Har verdens beste storebror, som også er verdens beste venn. Og jeg var verdens beste kattepus, han heter Tigergutt og er 6-7år.  

På fritiden min (som jeg har litt for mye av), driver jeg litt med fotografering og redigering. Er hobbyfotograf og vet selv at bildene mine ikke kan måles med en profesjonell fotograf, det er heller ikke målet mitt! Ellers elsker jeg musikk over alt på jord, jeg klarer ikke en dag uten musikk! Hører på det meste, men det meste kommer an på dagen. Er dagen dårlig, er Metallica det beste. Er dagen god, er det country, techno og pop som trives mest i mine ører!