For 18år siden var mamma høygravid. Høygravid med ei lita jente som trivdes litt for godt inni magen. Mamma hadde egentlig termin rundt den 6.Februar 1994 - men jeg lurte meg ikke ut før 19.februar 1994.
19.Februar 1994 så jeg den store verden for første gang. Tenk at jeg har levd i snart 18år. Tenk at om noen dager er ting mitt ansvar. Jeg må betale regninger, tjene penger, betale skatt osv.. Det kan jo på mange måter bli litt rart, tror jeg. Igjennom mine snart 18år har jeg lært utrolig mye, og det er mange erfaringer jeg skal ta med meg videre i livet.
- Jeg har opplevd både vennskap og uvennskap.
Har egentlig opplevd masse vennskap, men sikkert minst like mye uvennskap. Jeg tenker at det egentlig er noe som henger sammen. "Man er ikke gode venner før man har opplevd minst EN krangel".
Men dette vennskapet vil alltid eksistere. Det er det sikreste vennskapet jeg har! Jeg elsker broren min, han er ALT for meg! ♥
- Jeg har skadet meg.
Både store og små skader. Det er liksom en del av livet det. Alt fra skrubbsår til forstuet arm og ødelagt rygg(jævla heishuset står jo bare i veien).
- Jeg har opplevd utlandet.
Men desverre bare en gang med familien min. Det var i 2007, da vi tok turen til Malaga i Spania. I 10.klasse var jeg i Tyskland/Polen sammen med skolen. Og skal i April få oppleve Spania en gang til isammen med jentene mine!♥
- Jeg har ledd.
Jeg har fått høre at jeg hele tiden har vært en gledesspreder, så at jeg har ledd mye er vel ikke til å legge under et bord (nei, vent, er det en stol kanskje!?).
- Jeg har opplevd morderne teknologi.
Jepp, så heldig er jeg faktisk. Både data, internett, mobil og alt mulig annet som er avhengighetssakpende.
Det er så rart å snart bli 18år. Det er så rart at jeg blir "voksen". Jeg tror det er minst like rart for mamma og pappa som det det er for meg. Begge barna dems er plutselig voksene. Det ene barnet har jobb, det andre barnet vet ikke hva hun skal. Det ene barnet er forlovet, det andre barnet er singel. Det ene barnet eier et hus, det andre barnet nekter å flytte hjemmefra. Det ene barnet kjører bil, det andre barnet kan snart kjøre bil. Det ene barnet tjener penger, det andre barnet lever på mor og far. Og sånn går no dagan.
Jeg har vært både drittunge og englebarn. Kanskje mest drittunge, men det er ikke noe vi snakker så høyt om. Jo, vent - det kommer jeg ikke fra. Gjennom hele 9.klasse var jeg drittunge. 72 anmerkninger og masse fravær. Men de siste årene har jeg vært mor og fars største gullunge. Rydda huset, vaska bad, lager middag og holder rommet ryddig. Eller - er ihvertfall sånn det burde vært, men har vel heller vært omvendt. Uff, skjerpings. Jeg prøver ihvertfall så godt jeg kan! :-)
Nå er det få dager igjen til jeg blir 18år og jeg må begynne å gjøre litt for meg. Kanskje jeg slipper å betale rom-leie også! :-)
